Da vi skulle anskaffe oss en hund til, tok vi oss god tid til å bestemme oss for hvilken rase vi skulle velge.
Vi hadde ønske om en allsidig og vennlig hund som kunne egne seg til bl.a. spor, agility og lydighet. Vi begynte å snevre inn søket til å omfatte retrieveren, og valget ble da enkelt: Tolleren var i følge litteraturen den rasen som passet oss best.

Emil kom til oss sent på høsten, og vi falt da dessverre ut av alt som hadde vært arrangert av valpekurs, men i november hev vi oss med på grunnkurs lydighet i regi av Nidaros BHK med Torgeir som instruktør. Kurset foregikk på ASKO i, etter hvert, svært mange minusgrader, men gøy var det likevel!
På nyåret gikk vi videre med hverdagslydighet ved Trondheim Hundeskole.
Den store opplevelsen kom imidlertid i møte med blodspor i mai -06, hvor Helge Growe var instruktør. Nå hadde både Emil og undertegnede virkelig truffet spikeren på hodet når det gjelder å ha det MORO! Fra den dagen har vi gått spor så ofte vi har fått det til. Vi var hos slakteren å kjøpte fryseren full med blod, og tagg oss til en skank av naboen..! (Tusen takk, Steinar!) Stein Roar er en ihuga jeger, men har vel aldri hatt noe forhold til det å skulle ta med seg rådyr- og hjortebeina hjem igjen. Nå gikk skankene fra å være reveåte, til å stå høyest på ønskelista hos samboeren..!
Målet var å stille på anleggsprøve på Hovin til høsten, noe vi gjorde med stort hell: 1.premie og 3. beste hund!
Neste steg blir å få Emil godkjent som ettersøkshund.

Videre gikk vi grunnleggende sporkurs og videregående sporkurs ved Nidaros BHK med Torgeir og Silje som instruktører. Kjempegøy! Emil fant gjerne kongen og andre leker, og avleverte med stor iver. Pinner var imidlertid kjipe ting å skulle hente i sporet (til tross for STORT innslag av pinnegalskap utenfor sporet!), og poden ville heller snuse videre framfor å plukke opp disse. Etter IHERDIG motivasjonstrening kun på pinner ble det da fart i sakene, og vi ser nå fram til å sette i gang for fullt med bruksspor.
Etter en ukes brukskurs med hovedtyngde på rundering, er vi bitt av basillen også i denne øvelsen. Den krever imidlertid mye tid og trening også fra andre enn oss selv, men med engasjerte og motiverte treningskompiser vil vi absolutt følge opp. Med bestått K-test ligger mulighetene nå foran oss..!

Vi har også hatt tid til å gå kurs i feltsøk ved Nidaros BHK med intruktør Andrea Tangen. En helt annen form for snutebruk i denne grenen enn det Emil er vant til (snuten ned!), men han forsto fort at han fikk lov til å bruke overvær for å lete opp gjenstandene. Det ser ikke ut til at han står i fare for å blande arbeidsoppgavene. Blir spennende å se hvordan det går med utviklingen her!

Videre gjennomførte vi agilitykurs i regi av Trondheim Hundeskole i fjor sommer. Til tross for dårlig trøndervær av værste kaliber, syntes Emil dette var bare kjempegøy, og har vel aldri vært så sliten før som etter denne helgen. Selv om vi syntes det var moro, er vi desverre nødt til å prioritere bort enkelte øvelser, og agility blir nok en av dem. Vi sender dermed pinnen videre til andre lynraske tollere!

Deretter fulgte lydighetskurs hos Trondheim hundeskole over 15 uker. Etter ferdiggått apellmerkekurs, tok vi bronsemerket, og håper å kunne starte i klasse I i lydighet etter hvert. Vi ser for oss at lydighet blir en av våre vintersysler, da spor og delvis også jakt blir liggende litt på vent på denne årstiden.

For tiden er det jakttreningen som står i fokus, og det var en gledens dag da Emil rykket opp fra BK til AK sommeren 2007. Fram til vi synes Emil er klar for AK vil vi stille på et par-tre prøver til i BK for treningens skyld. Det er moro å konkurrere, men det er minst like gøy å drive praktisk jakt, og Emil fungerer vel så bra på dèt som på jaktprøver. Til nå har ande- og skogsfugljakt samt rådyrjakt stått på timeplanen, men hvem vet...? Kan tolleren apportere en tung gås? Kanskje blir det gåsejakt til neste år.